Debatten om hvorvidt Norge skal bytte styreform fra monarki til republikk dukker opp fra tid til annen. Tradisjonelt har likevel oppslutningen om monarkiet generelt – og om Kong Harald spesielt – vært stor. Monarkiet har fungert som et samlingspunkt for befolkningen, kanskje særlig under andre verdenskrig og etter angrepene 22. juli 2011.

Parallelt har kongehuset og enkelte av kongefamiliens medlemmer tatt valg som har blitt heftig debattert og kritisert. Prinsesse Märtha Louises engleskole, valg av ektefeller og kommersialisering av prinsessetittelen er noen eksempler. Kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius Borg Høibys valg av venner, livsførsel og kriminelle handlinger, er andre.

Da Norge ikke trodde det kunne bli verre, og bare dager før Marius Borg Høiby skal møte i retten tiltalt for en rekke alvorlige forhold, rystes nasjonen av avsløringer om kronprinsesse Mette-Marits tilsynelatende nære vennskap med Jeffrey Epstein.

Etter dette raser debatten om styreformen som aldri før. Men hva skal egentlig til for at Norge skal bli republikk?

At Norge er et monarki, følger av Grunnloven § 3:

«Den utøvende makt er hos kongen eller hos dronningen, hvis hun har ervervet kronen etter bestemmelsene i § 6, § 7 eller § 48 i denne Grunnlov. Når den utøvende makt således er hos dronningen, har hun alle de rettigheter og plikter som ifølge denne Grunnlov og landets lover innehas av kongen.»

Dette innebærer at dersom Norge skal bli republikk, må Grunnloven endres.

Grunnloven § 76 regulerer fremgangsmåten ved endring av landets lover, som blant annet arveloven, arbeidsmiljøloven og forbrukerkjøpsloven. Slike lovendringer vedtas med vanlig flertall. Endringer i Grunnloven krever imidlertid mer.

Hvordan Grunnloven endres, følger av Grunnloven § 121:

«Viser erfaring at noen del av denne kongeriket Norges grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei. Dog må en slik forandring aldri motsi denne grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd, og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.»

Et forslag om endring av Grunnloven må altså fremmes i ett av de tre første stortingene etter et valg. Deretter er det opp til ett av de tre første stortingene etter neste valg å vedta endringen. Det må med andre ord gjennomføres et stortingsvalg mellom at forslaget fremsettes og at det vedtas. Hensikten er at folket, gjennom valg, skal kunne ta stilling til forslaget.

I praksis betyr dette at dersom det nå fremmes et forslag om å endre styreform, må stortingsvalget i 2029 gjennomføres før Stortinget kan stemme over endringen på nytt.

For at endringsforslaget skal bli vedtatt, må minst to tredjedeler av Stortingets representanter stemme for det.

Debatten om Norges styreform blusser gjerne opp når Kongehuset står i utfordrende situasjoner, men veien til en republikk er både lang og krevende. Grunnloven setter strenge krav til endringer og styreformen, og prosessen krever både et stortingsvalg mellom forslag og vedtak, samt et kvalifisert flertall på to tredjedeler i Stortinget.

Selv om enkelthendelser kan påvirke opinionen, er det likevel først dersom et bredt politisk flertall og en tydelig folkemening samler seg om et systemskifte at Norge realistisk kan bevege seg bort fra monarkiet og over i en republikk.