TVILSOMT Å FORSKJELLSBEHANDLE – LOVLIG JURIDISK

Mars og april er normalt måneder hvor fotballsupporterne vekkes fra dvale, og teller ned til seriestart. I år er situasjonen helt annerledes, hvor nyhetene istedenfor handler om forbud mot avvikling av fotballkamp og trening, samt utsatt seriestart. Følgene for fotballklubbene, som for resten av verden, er store, med den følge at flere klubber har gått til permitteringer.

Mange fotballklubber i Norge har på grunn av korona-situasjonen valgt å permittere spillere, det er forståelig, men til manges undring har enkelte klubber, heriblant Haugesund, permittert bare deler av spillerstallen.

Den 17. mars ble det også avholdt et møte mellom ulike aktører innen toppfotballen (NISO, Norsk toppfotball, Toppfotball Kvinner, Divisjonsforeningen, NFF). Partene ble i den forbindelse enige om følgende:

1. At permitteringsgrunnlaget består så lenge Helsedirektoratets vedtak opprettholdes, eventuelt forlenges på samme betingelser som i dag.
2. Det oppfordres til å vise særlig hensyn til spillere som ikke tilfredsstiller kravene til å motta dagpenger, eller får disse avkortet og så fremt det lar seg gjøre søke å sikre et tilstrekkelig inntektsgrunnlag for disse spillerne.
3. At en klubb kan legge vekt på å beholde nøkkelpersonell – herunder spillere av betydelig verdi for klubben – i vurderingen av hvilke spillere som skal permitteres, forutsatt at klubben har gjort saklige og samvittighetsfulle individuelle vurderinger av de enkelte spillerne

Spillernes eget fagforbund aksepterte, til flere røsters forundring, en løsning hvor enkelte spillere ble spart fra permittering. Heriblant egne medlemmer som Mikael Karlsen I Ranheim og Christian Gauseth i Mjøndalen.

Det er fullt forståelig at fotballspillere kan reagere på at det foretas en utvelgelse i spillergruppen. Lagidretten fotball er nettopp tuftet på at man som lag skal dra i samme retning. En for alle, alle for en.

I en fotballklubb vurderes i realiteten spillerne etter hvor viktige de er hver uke under sesong. Noen spillere starter hver kamp, mens andre henvises til innbytterbenken eller tribunen. Det er en del av å være en del av et lag. Men tanken er nettopp at spillere som ikke spiller, også er viktige brikker i et lag.

At klubbene derimot foretar en utvelgelse av hvilke spillere som er mer viktige enn andre i en slik sitasjon som man er i nå, kan derimot være verre å svelge.

En ting er hva slik forskjellsbehandling betyr for dynamikken og samholdet i en spillergruppe. For ikke å nevne hva det vil bety for graden av lojalitet de permitterte spillerne vil kjenne på.

En annen ting er hvilke rettslige mekanismer som spiller inn ved en slik vurdering for en fotballklubb. Realiteten er jo den samme for samtlige spillere; ingen av dem kan trene eller spille kamper.

Når det er sagt, har nok fotballklubber rettslig grunnlag for slik utvelgelse, så lenge det er gjort en forsvarlig og saklig utøvelse av kriteriene fra klubbens side.

Ved permitteringer står som utgangspunktet arbeidsgiver nokså fritt i vurderingen av hvem som skal permitteres, men det stilles krav til bedriftens saksbehandling og at det er utøvet et forsvarlig skjønn. Da skal det foretas en saklig utvelgelse av hvem som skal permitteres.

Etter gjeldende permitteringsregler tas utgangspunkt i ansiennitet ved vurderingen, men det kan fravikes dersom det foreligger saklig grunn for det. Men det bør da kunne dokumenteres hvilke kriterier som er anvendt ved utvelgelsen.

Dette er også kjernen i de vurderinger som må være gjort av de enkelte klubber for at utvelgelse skal være lovlig etter de alminnelige permitteringsreglene.

Situasjonen i Haugesund

Haugesund var den første klubben som permitterte deler av spillerstallen. I VG kunne vi lese følgende uttalelser fra klubben sin daglig leder John Harald Log:

«Tre av spillerne permitteres ikke av solidaritetsgrunnlag, da de ikke har vært lenge nok i landet til å få penger av NAV, men ingen er fredet, vi avventer situasjonen på dem».

«To spillere er holdt igjen på verdigrunnlag. Vi må være ærlige og si at det er butikk og ikke bare hjertegrunnlag».

Uttalelsene er i utgangspunktet i tråd med punkt 2 og 3 i enigheten mellom interesseorganisasjonene: hensyn til spillere som ikke tilfredsstiller krav til dagpenger og spillere som har betydelig verdi for klubben.

Solidaritetshensyn

For det første er det ikke tvil om at «soldaritetsgrunnlag» kan være ett relevant kriteriet ved utvelgelsen. Fellesbetegnelsen for denne type hensyn i permitterings- og oppsigelsessaker, er normalt sosiale hensyn.

Det at spillere ikke har opparbeidet seg rettigheter i folketrygden, innebærer at permittering vil få særdeles inngripende hensyn for den enkelte spiller, ingen lønn etter de første 20 dagene.

Etter de alminnelige permitteringsreglene være saklig og forsvarlig å la slike sosiale hensyn spille inn ved utvelgelsen. Men det krever likevel at klubbene foretar en konkret vurdering også av sosiale hensyn som kan spille inn for øvrige spillere.

Det at det benyttes slike sosiale hensyn vil det nok likevel være betydelig mer forståelse for blant de permitterte spillerne i spillergruppen.

Spillere av betydelig verdi for klubben

Bakgrunnen for at klubbene ser seg nødt til å anvende dette kriteriet, finner vi i arbeidsmiljølovens § 15-9 (9):

Arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiver. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale

Bestemmelsen slår altså fast at en spiller som er permittert, selv kan si opp avtalen (vederlagsfritt).

Det er fullt forståelig at klubber ønsker å verne om sine verdier – klubbens mulige salgsobjekt. Det ligger i enhver bedrifts natur. Men hva er egentlig verdi for en fotballklubb. Kan dette kun måles i videresalgsmuligheter?

Hva med klubbkaptein Christian Grindheim. 54 landskamper, tidligere utenlandsproff og sannsynligvis en viktig type i både spillergruppe og ut mot sponsorer. Hans verdi for klubben skulle en tro var formidabel.

Hva med Benjamin Hansen? Dansken med flest kamper fra start for Haugesund i sesongen 2019. Forsvarsspilleren som spilte hver kamp, hverken suspendert eller skadet. Han må etter statistikken utgjøre en særdeles viktig verdi for klubben?

Hva med Niklas Sandberg? Sandnesgutten med 9 målpoeng for Haugesund sesongen 2019, et snitt på 0.47 som gir 18 beste poengplukker i eliteserien basert på antall spilte minutter. Neste Haugesundspiller på 60 plass i eliteserien. 6 mål og 3 assist leverte Sandberg på 19 kamper.

Selv om det er mange betenkeligheter med slik utvelgelse i en spillergruppe, er det likevel etter de alminnelige permitteringsreglene mulig å anvende videresalgspotensiale som et kriterium ved utvelgelse av hvilke spillere som skal permitteres.

Men om klubbene faktisk benytter videresalgspotensiale som et kriterium, bør det kunne dokumenteres hvordan det er benyttet, hvilke vurderinger som er gjort av den enkelte spillers verdi (samtlige spillere). Det holder ikke å argumentere for ulik verdi, uten at det kan dokumenteres og vises til en konkret vurdering i forkant av permitteringen.

Oppsummert står som utgangspunktet arbeidsgiver nokså fritt i vurderingen av hvem som skal permitteres, men det stilles krav til bedriftens saksbehandling og at det er utøvet et forsvarlig skjønn. Det at situasjonen faktisk er drøftet med spillernes egen interesseorganisasjon, er et godt utgangspunkt for at det har skjedd en forsvarlig prosess.

For tilfelle i Haugesund, vil noen få spillere inntil videre være sikret full lønn, mens andre henvises til delvis utbetaling via Nav. Personlig tror jeg det kan få stor betydning for samholdet i en spillergruppe.  Men, selv om det kan fremstå urimelig, har nok klubben rettslig grunnlag for slik utvelgelse, så lenge det er gjort en forsvarlig og saklig utøvelse av kriteriene fra klubbens side.

Advokat Andreas Haukland Westlye, andreas@tpa.as, TP Advokatfirma DA

Les mer om de nye permitteringsreglene, bl.a. de endringene som trådte i kraft den 20.03.2020:

Nye permitteringsregler – tiltak for å redde virksomheter som er rammet av koronakrisen