Ny arvelov – hva betyr den for deg?

Den nye loven om arv og dødsboskifte ble vedtatt av Stortinget i uke 19. De mest oppmerksomme har fått med seg overskrifter i avisene det siste året om hvilke endringer den nye loven kunne føre med seg. Den nye loven bygger i stor grad på de samme prinsippene som gjeldende arvelov og det er ikke mange store endringer som gjøres. På noen områder vil loven likevel gjøre endringer i rettstilstanden. Endringene kan særlig få betydning for deg som har skrevet eller vurderer å skrive et testament.

Har du testamentert bort den delen av arven som overstiger pliktdelsarven? Ønsker du å sikre at huset går til din datter? Eller kanskje du vil testamentere mest mulig til din samboer? Da kan det være lurt å snakke med en advokat for å undersøke hvilke muligheter du vil ha etter den nye loven.

 

Slår sammen lover og gjør loven mer tilgjengelig

Selv om loven nå er vedtatt vil det ta litt tid før den blir gjeldende. Det er foreløpig uklart når loven skal tre i kraft, men departementet har tidligere hintet om at ikrafttredelse kan skje allerede i løpet av 2020. Den nye loven gjelder for dødsfall som finner sted etter at den trer i kraft. Det er derfor viktig å forholde seg til den gamle loven inntil videre, men det er mulig og lurt å forberede seg og gjøre klar de endringene man ønsker, slik at alt er klart når den nye loven blir gjeldende.

Arbeidet med loven har tatt mange år og den nye loven samler reglene om arv og skifte av dødsbo som i dag er regulert i arveloven og skifteloven. Det gjøres også enkelte endringer i andre lover for å sikre sammenheng i lovverket, blant annet ekteskapsloven. I tillegg til å slå sammen lovene gjøres det flere språklige og pedagogiske endringer i lovteksten som skal gjøre lovverket mer tilgjengelig og brukervennlig for både private og profesjonelle aktører.

 

Endring i arvingenes pliktdelsarv – minstearven utgjør nå 15 G

Den endringen fra gjeldende rett som har blitt mest omtalt i media er økningen av livsarvingenes pliktdelsarv. Du har kanskje lest at det var foreslått å øke barnas arv til 2,5 millioner kroner. Resultatet i den nye loven blir at pliktdelsarven øker, men den blir ikke så høy som opprinnelig foreslått.

Pliktdelsarven er den delen av arvelaters nettoformue som er forbeholdt arvelaters livsarvinger. Livsarvinger er arvelaters barn og deres etterkommere. Dersom testators barn har falt fra før testator selv, går arven til barnets «linje», altså deres barn. Pliktdelsarven setter begrensninger for hvor stor del av formuen man selv kan råde over ved testament og utgjør en grense for hvor «arveløs» man kan gjøre barna (med visse lovbestemte unntak hvor man faktisk kan gjøre noen arveløse som følge av straffbare handlinger).

I dag er regelen at 2/3 av testators formue er pliktdelsarv. En testator med livsarvinger kan dermed fritt bestemme over 1/3 av sin formue ved testament. Dette utgangspunktet består i den nye arveloven. Endringen ligger i unntaket.

Gjeldende rett (før lovendringen trer i kraft) er at pliktdelsarven aldri trenger å være større enn 1.000.000 kroner til hvert av barna eller til hvert barns linje, men likevel slik at grensen for en fjernere livsarving er minst 200.000 kroner til hver. Grensen på en million kroner til hvert barn har stått uendret siden 1985 og beløpets verdi var en god del større da enn det vil være i dag.

I den nye loven erstattes det statiske beløpet med et beløp som vil følge pris- og velstandsutviklingen i Norge. Nå vil pliktdelsarven utgjøre 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (15G). Folketrygdens grunnbeløp endres hvert år og 1G fra 1. mai 2019 er kr 99 858. Pliktdelsarven blir dermed nesten en halv million kroner høyere etter den nye loven enn i den gamle loven. Resultatet blir en ytterligere begrensning i arvelaters adgang til å fordele sin formue i testament. Den særlige beløpsbegrensningen for fjernere livsarving enn barn er ikke videreført i den nye loven.

Hvis du som arvelater med stor formue og livsarvinger har skrevet et testament etter dagens regler, som uttrykkelig begrenser pliktdelen til 1 million kroner og disponerer over øvrig nettoformue, kan det være nødvendig å endre testamentet. Det gamle vil være ugyldig for den delen som krenker pliktdelsarven dersom du faller fra senere enn ett år etter at den nye loven trer i kraft.

 

Utvidet adgang til å testamentere bort bestemte eiendeler

Etter gjeldende rett begrenses testasjonsadgangen ved at arvelater i testament ikke kan disponere over eiendeler som har større verdi enn den delen av arven som overstiger pliktdelsarven. Det kan stenge for smidige arveoppgjør og gjør ofte at arvelater ikke kan fordele sine eiendeler ved testament slik han ønsker. I den nye loven vil pliktdelen utgjøre et verdimessig vern, men ikke et gjenstandsmessig vern.

Etter den nye loven kan arvelater ved testament bestemme at en livsarving skal få pliktdelsarven utdelt i kontanter eller gi en livsarving rett til å få utdelt arven som en bestemt eiendel, også om eiendelen er verdt mer enn den delen av arven som arvelater kan testamentere bort. Livsarvingen må da betale det overskytende til boet. Du kan dermed i testament bestemme for eksempel at din datter skal arve bilen og din sønn skal arve hytta, selv om bilen eller hytta overstiger den arvingens andel og den frie tredjedel som kan testamenteres bort. Forutsetningen er at arvingen betaler mellomlegget til boet.

 

Ingen store endringer for samboere

Mange som har ønsket seg endringer i reglene om arverett for samboere blir skuffet av den nye loven. Loven viderefører arvereglene for samboere som de er i dagens arvelov.

Reglene ble innført i 2009 og går ut på at samboere med felles barn har arverett etter hverandre. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) og kan begrenses ved testament. Samboere uten felles barn, men med minst fem års samboerskap kan gi hverandre arverett ved testament. Innenfor en grense på 4G går denne arveretten foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. Samboere uten felles barn med kortere samboerskap enn fem år, kan gi hverandre arverett i testament, men for den arven gjelder det ikke unntak fra pliktdelsreglene dersom arvelater har særskilte livsarvinger.

For å sikre din samboer arv kan du bruke testament og samboeravtale som virkemidler. For nærmere informasjon om rettstilstanden for samboere og om samboeravtaler kan du lese advokatfullmektig Karoline Tveits artikkel HER.

 

Reglene om uskifte består i hovedsak slik de er i dag

Reglene om den gjenlevende ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo vil i det vesentlige videreføres som de er i dag. Utgangspunktet er at den gjenlevende ektefellen i levende live rår over uskifteboet som en eier. Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom videreføres ikke, men adgangen skal vurderes etter regelen om at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Det vil dermed i praksis sjelden være adgang til å gi bort fast eiendom. For samboere er uskifteretten fortsatt forbeholdt samboere med felles barn.

 

Hva ellers?

Gjenlevende ektefelles arverett består hovedsakelig som den er i dag. Ektefellen har arverett til en fjerdedel av arven når det er livsarvinger etter arvelateren, men minst 4 ganger folketrygdens grunnbeløp.

Den nye loven øker arvelaters adgang til å bestemme over pliktdelsarven ved testament. Etter gjeldende lov kan arvelater bestemme at pliktdelsarven skal være livsarvingens særeie. Etter den nye loven kan arvelater i tillegg fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven, men disse begrensningene kan bare gjelde frem til livsarvingen fyller 25 år. Arvelater kan etter den nye loven også i testament bestemme over den videre arvegangen for pliktdelsarven i tilfeller der livsarvingen mangler testasjonsevne.

Formkravene for opprettelse av testamenter videreføres, med unntak av kravet om at vitnene må være til stede sammen. Det er fremdeles ikke adgang til digital signering av testament.

Loven oppstiller i hovedsak de samme supplerende tolkningsreglene for tolkning av testamenter som den gamle loven, men med en liten endring som kan få stor betydning for noen. Den nye regelen går ut på at dersom noen har innsatt sin ektefelle eller samboer som testamentsarving og samlivet tok slutt før testator døde, faller testasjonen bort. En tilsvarende regel i den gamle loven gjaldt for ektefeller som var separerte ved dom eller løyve før arvelaters død. Nå omfatter regelen også samboere som har tilgodesett hverandre i testament.

Loven viderefører i det vesentlige de gjeldende prinsipper og regler for skifte av dødsbo ved privat og offentlig skifte. Skifteoppgavene ligger fortsatt i domstolene.

 

Overgangsregler

Det er lagt opp til en overgangsregel som litt forenklet innebærer at gamle testamenter er gyldige i ett år etter at loven trer i kraft. Dør derimot arvelater senere enn ett år etter lovens ikrafttredelse er det de nye pliktdelsreglene som bestemmer omfanget av testasjonsfriheten. Skal testamentet legges til grunn i sin helhet må disposisjonen derfor ligge innenfor den frie tredjedelen basert på nye beløpsgrenser. For å sikre deg slike overgangsregler må testamentet lages før de nye reglene trer i kraft.

Overgangsregelen får også virkning ved at den kan reparere enkelte testamenter som i dag vil være ugyldige. Testamenter hvor arvelater har fordelt sine eiendeler i strid med nåværende pliktdelsregler er i utgangspunktet ugyldige og vil være det dersom arvelater dør tidligere enn ett år etter lovens ikrafttredelse. Dør arvelater derimot senere enn det, kan testamentet være gyldig etter de nye reglene. Dette vil være tilfelle for testamenter hvor arvelater har testamentert bort eiendeler med for høy verdi.

For eksempel: En enslig arvelater har fire barn og har testamentert huset sitt til sin yngste datter. Huset er verdt 3 millioner kroner og det finnes ikke særlig andre verdier i boet. Ettersom to tredjedeler av formuen er pliktdelsarv kan den yngste datteren bare arve sin andel av pliktdelsarven (500 000 kr) + en tredjedel av formuen som er det arvelater kan testamentere bort (1 million kroner). Etter den gamle loven vil testamentet dermed være ugyldig, ettersom den gjenstanden som er testamentert bort har for stor verdi. Etter den nye loven derimot, kan arvelater testamentere bort en eiendel som er verdt mer enn arvingens del av arven, forutsatt at datteren betaler det overskytende (her 1,5 millioner) til boet.

 

Er den nye loven tilstrekkelig tilpasset moderne familier?

Det er viktig for samfunnet at lovverket skal gjenspeile virkeligheten, slik at problemstillinger som ofte oppstår i praksis kan løses enkelt. Dette var et av målene ved endringene i arvelovgivningen. På noen områder passer den nye loven bedre til virkeligheten vi ser i dag, men på andre områder synes reglene fortsatt å henge etter utviklingen i samfunnet.

I dag består en familie ofte av mine, dine og våre barn. Ett ekteskap og kun felles barn er ikke lenger den klare normen. Mange har derfor ønsket at arvelovgivningen i større grad tilpasses endringene i familiesammensetning. Dette gjelder både for ektepar og par som velger å leve som samboere. Samboere har enda ikke blitt likestilt med ektefeller når det gjelder arv.

Det oppstår ofte problemer i forbindelse med at særskilte livsarvinger (den ene ektefellens barn fra tidligere forhold, også omtalt som særkullsbarn) i dag kan motsette seg at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte med deres del av arven. Dette medfører i mange tilfeller at gjenlevende ektefelle ikke har råd til å beholde huset etter at ektefellens barn har fått sin del av arven etter førstavdøde. I den nye arveloven har minstearven til livsarvinger (pliktdelsarven) økt, samtidig som ektefellearven forblir som den er. Det vil igjen gjøre det enda vanskeligere for gjenlevende ektefelle å klare å betale ut særkullsbarna.

På den andre siden gjør lengstlevendes ektefellearv at deres felles barn til slutt vil ende opp med en større del av arven etter førstavdøde ektefelle enn det førstavdødes andre barn får (ettersom felles barn også skal arve lengstlevende ektefelle). Reglene tilgodeser altså særkullsbarn på bekostning av ektefelle, mens felles barn ender opp med mer arv enn særkullsbarn.

Hvordan lovverket bør utformes for å balansere de ulike arvingenes interesser på best mulig måte er ikke åpenbart, men det hadde vært et viktig og interessant spørsmål for lovutvalget å ta stilling til. Det skjedde ikke i denne omgang, så det gjenstår å se hvor lenge det blir til den nye loven må fornyes igjen.

Skrevet av Kine Jåtten.

Ønsker du å opprette eller endre et testament?

Vi kan bistå deg som ønsker å opprette eller endre et testament. Ta kontakt med oss på tlf. 51 97 10 00 eller post@tpa.as