Innsigelser mot sluttoppstilling

Kravet til «innsigelser mot sluttoppstilling» i punkt 33.2 er oppfylt dersom hovedentreprenøren utvetydig tar standpunkt og bestrider kravene. En normalt forstandig underentreprenør må forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas.

Høyesterett avsa nylig dom i sak mellom Skanska Norge AS (Skanska) og HGT AS (tidligere Halvorsen Grave- og Transportservice AS) som gjaldt innsigelser mot sluttoppstilling, Skanska hadde i en utførelsesentreprise. Det sentrale spørsmål i saken var hvilke krav som skal stilles for at det skal foreligge innsigelser mot underentreprenørens sluttoppstilling.

Saksforholdet:

Skanska inngikk i 2014 avtale med Hordaland Fylkeskommune om oppføring av administrasjonsbygg og verksted for bybanen. Skanska engasjerte i den forbindelse HGT AS til å foreta grunnarbeider.

Den aktuelle avtalen var regulert av standardkontraktene for underentrepriser, NS 8415. Etter fullført arbeid oversendte HGT AS sluttfaktura med sluttoppgjør med betalingsfrist på to måneder. Det oppstod tvist om sluttoppgjøret relatert til mengdeavregninger.

Skanska fremmet innsigelser innen fristen, men Lagmannsrettens flertall mente at Skanskas innsigelser ikke oppfylte kontraktens krav.

Saken for Høyesterett gjaldt forståelsen av uttrykket «innsigelser» i kontraktens punkt 33.2 – om tilbakemeldingen oppfylte kontraktens krav til innsigelser?

NS 8415 punkt 33.2

I kontraktens punkt 33.2 annet ledd står det følgende:

«Er ikke annet avtalt, skal innsigelser hovedentreprenøren har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot underentreprenøren i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen».

Følgene av at det ikke fremmes innsigelser innen betalingsfristen (to måneder) er inntatt i avtalens punkt 33.2. tredje ledd:

«Innsigelser og krav som ikke fremmes innen fristen, kan ikke fremsettes senere».

Hovedentreprenøren må altså fremme sine innsigelser mot underentreprenørens sluttoppstilling innen to måneder. Hvis ikke mister man rett til å påberope innsigelsene (preklusiv frist).

Høyesteretts vurdering

Ved tolkningen av uttrykket «innsigelser» tok Høyesterett utgangspunkt i at det må foreligge sterke grunner for å fravike det tolkningsalternativet som følger av en naturlig forståelse av ordlyden.

Høyesterett presiserer at «innsigelser» innebærer at hovedentreprenøren må bestride underentreprenørens sluttoppstilling innen to-måneders fristen. Dette beskrives med at hovedentreprenøren må utvetydig ta stilling til sluttoppstillingen.

Høyesterett drøfter videre hvor detaljert innsigelsene må være. Etter en gjennomgang av ulike relevante forhold legges avgjørende vekt på at det i punkt 33.2 ikke er inntatt noe krav om nærmere forklaring. Særlig fremheves i den forbindelse de store konsekvensene ved at innsigelsene ikke oppfyller kontraktens krav, altså at man taper sitt krav, og at det derfor må vises stor forsiktighet med å legge til grunn for strenge krav til begrunnelse. Det er tilstrekkelig å tilkjennegi uenighet uten nærmere begrunnelse.

Konklusjonen oppsummeres deretter slik:

«Min konklusjon, basert på kontraktens ordlyd og system og hensett til reelle hensyn, er at kravet til innsigelser etter punkt. 33.2 kan begrenses til en tilkjennegivelse av uenighet uten at det kreves en nærmere begrunnelse. Men innsigelsene må identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas» (min understrekning)

Skanska vs HTA AS

Dommen går så over til å drøfte om den konkrete tilbakemeldingen som Skanska ga innen tomåneders fristen oppfylte kravet til «innsigelser».

Den aktuelle tilbakemeldingen fra Skanska var delt i tre: «Andel godkjent», «Andel avvist» og «Andel ikke ferdigbehandlet».

Det var et beløp på kr. 28.6 millioner som var betegnet som «Andel ikke ferdigbehandlet» som var kjernen i tvisten.

I dommen påpekes det at formuleringen isolert sett kan trekke i retning av at Skanska ikke i tilstrekkelig grad tok stilling til sluttoppstilling. Likevel konkluderer dommen med at Skanskas tilbakemelding oppfylte kontraktens krav til «innsigelser»:

«Men lest i sammenheng med innsigelsesbrevet og den forklarende teksten i vedlegg 2, som er likelydende for «Andel avvist» og «Andel ikke ferdigbehandlet», fremgår det klart at Skanska tok stilling til kravene og bestred alle krav som ikke var eksplisitt akseptert. Disse kravene og beløpene er identifisert og spesifisert i opplistingen. Etter min mening er det ikke tvilsomt at en normalt forstandig underentreprenør måtte forstå dette som en tilkjennegivelse av uenighet».

Lagmannsrettens dom ble derfor opphevet.

Avslutningsvis

Uttrykket «innsigelser» som denne saken gjaldt (NS 8415 punkt 33.2) er også inntatt i andre standardkontrakter innen bygg- og entreprise. Høyesterett sin avgjørelse trekker nok med dette opp rammene for hvilke krav som skal stilles til «innsigelser» i de øvrige standardene og har med det praktisk betydning for andre aktører som benytter seg av tilsvarende standardkontrakter.

Selv om det ikke legges til grunn strenge krav til begrunnelse, skulle det likevel ikke være noen grunn til å være uklar om hvordan man stiller seg til de ulike postene i sluttoppstillingen. Husk det kan få alvorlige konsekvenser om man ikke oppfyller standardkontraktenes krav til uttrykket «innsigelser».

Vårt råd er derfor å ha et bevisst forhold til sluttoppgjør (sluttfaktura) og nettopp være tydelig i tilbakemeldingen om hvordan man stiller seg til sluttoppgjør. Husk, en normalt forstandig underentreprenør må forstå at betalingskrav ikke godtas.

Vi i TP Advokatfirma bistår både entreprenører og byggherrer ved entrepriserettslige spørsmål. Ta gjerne kontakt dersom du har behov for juridisk rådgivning.

Advokat Andreas Haukland Westlye, andreas@tpa.as mobil: 90 90 99 49

TP Advokatfirma DA

Hele dommen kan du lese her:

https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2020-228-a

Her kan du lese partenes kommentarer til dommen:

https://rett24.no/articles/hoyesterett-definerer-innsigelser-i-entrepriser