Høyesterett med avklaring om begrepet «uten ugrunnet opphold».

I bygge- og anleggsbransjen brukes begrepet «uten ugrunnet opphold» om varsling- og svarfrister i flere standardkontrakter. Begrepet er en rettslig standard uten et avklart innhold, som beror på en konkret vurdering i hver enkelt situasjon. Høyesterett har i en fersk dom fra november 2020, HR-2020-2254-A, kommet med uttalelser som klargjør begrepets innhold.   

 

Ordlyden «uten ugrunnet opphold» betyr språklig sett at man skal gi tilbakemelding så raskt det lar seg gjøre. Ordlyden gir lite rom for at det kan medgå mye tid før det reageres. Dersom tilbakemelding ikke gis omgående, må forsinkelsen begrunnes saklig.

Konsekvensen av å overskride fristen er at vedkommende mister retten til å gjøre kravet gjeldende.

 

Hvilke avklaringer gir Høyesterett om begrepet «uten ugrunnet opphold»?

Saken for Høyesterett gjaldt en konsulent, Rambøll, som ble engasjert av Statens vegvesen for utarbeidelse av et konkurransegrunnlag for et veianlegg. Etter at anlegget var påbegynt var det klart at mengden som var oppgitt som grunnlag, var betydelig lavere enn de faktiske mengdene. Som en følge av dette fremsatte Statens vegvesen krav om erstatning mot konsulenten for prosjekteringsfeil etter NS 8401. Selv om dommen omhandler NS 8401, vil den også få betydning for tolkningen av andre standardkontrakter da vurderingstemaet er det samme.

Statens vegvesen reklamerte 4 uker etter at forholdet var avdekket. Høyesterett, som kun behandlet spørsmålet om reklamasjon, kom til at byggherren hadde reklamert for sent.

Høyesterett uttalte at begrepet «uten ugrunnet opphold» dreier seg om en kort frist som normalt beregner seg til den «tiden det tar å saksbehandle kravet på en slik måte at en reklamasjon kan fremsettes». Hva som anses som begrunnet tidsbruk i saksbehandlingen, må vurderes konkret hvor det blant annet tas hensyn til «kravets kompleksitet og entreprisens omfang».

I denne konkrete saken var 4 uker for lang tid. Høyesterett uttalte at en frist på rundt to uker burde være tilstrekkelig til å saksbehandle reklamasjonen på en slik måte at krav kunne fremmes.

Selv om Høyesterett legger til grunn at det skal foretas en konkret vurdering må det antas at uttalelsen vil danne grunnlaget for nye vurderinger relatert til begrepet, og at to uker fort vil danne et utgangspunkt for vurderingen.

 

Avklaring om reklamasjonsinnsigelser og passivitet

Dommen reiste også spørsmål om reklamasjonsinnsigelsen var tapt grunnet passivitet fra Rambøll sin side. Høyesterett uttalte at spørsmålet var om Rambøll sin opptreden ga Statens vegvesen rimelig grunn til å tro at reklamasjonsinnsigelsen ikke ville bli gjort gjeldende. Rambøll hadde ventet 3 år med å gjøre gjeldende at Statens vegvesen hadde reklamert for sent. Etter en helhetsvurdering fastslo Høyesterett at reklamasjonsinnsigelsen var tapt grunnet passivitet. Statens Vegvesen hadde rimelig grunn til å innrette seg på at reklamasjonsinnsigelsen ikke ville bli gjort gjeldende da Rambøll hadde en særlig oppfordring til å gjøre innsigelser på et tidligere tidspunkt.

 

Ta kontakt for en uforpliktende prat!

Artikkel er skrevet av

Karoline Tveit

karoline@tpa.no – 48075571

Les mer