Da TV 2 6. september meldte om «Spilleropprøret i Bryne», var overskriftene dramatiske: fryktbasert ledelse, psykisk vold og et oppgjør i garderoben. Et tosifret antall spillere skal ha krevd at hovedtrener Kevin Knappen fjernes, og tre profilerte spillere forlot klubben samme dag.

Klubben har på sin side vært tydelig på at den må forholde seg til norsk lov. Men hva innebærer egentlig det? Og har Bryne FK gjort det? Vi vet ikke hva som faktisk har skjedd i kulissene, men med utgangspunkt i arbeidsmiljøloven er det mulig å trekke opp noen hovedlinjer.

Varsling og arbeidsmiljø

Klubben skal over tid fått tilbakemeldinger om misnøye i spillergruppen, og et helt konkret innspill den 11. august, som handlet om trenernes ledelse og profesjonalitet. Dersom spillernes tilbakemeldinger til klubbledelsen regnes som varsler, er det arbeidsmiljølovens regler som gjelder. Varsling skal avdekke kritikkverdige forhold, og arbeidsgiver har plikt til å håndtere sakene på en forsvarlig måte. Samtidig har også den det varsles mot – her treneren – krav på et trygt arbeidsmiljø. En varslingsprosess skal derfor være både balansert og rettssikker.

Arbeidsgiver har alltid ansvaret for arbeidsmiljøet, enten arbeidsplassen er et kontor, en fabrikk eller en fotballbane. Trenere er ledere, og må følge de samme kravene som andre sjefer. Likevel ser vi stadig eksempler på trenere som kjefter, smeller og bruker språk som aldri ville blitt akseptert i en vanlig jobb. Fotballspillere er ikke bare idrettsutøvere, de er også arbeidstakere – med rett til en trygg hverdag på banen og i garderoben.

Loven gir varslere et særskilt vern. Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 forbyr enhver form for gjengjeldelse – fra trusler og mobbing til endrede arbeidsoppgaver og subtil ekskludering. Når TV 2 skriver at spillerne frykter represalier og derfor varsler anonymt, er det nettopp et uttrykk for hvor vanskelig slike prosesser kan være. For en fotballspiller kan gjengjeldelse handle om noe så enkelt – og alvorlig – som å havne på benken. Eventuelle negative konsekvenser av varslingen vil være i strid med loven.

Oppsigelse av trener

Knappen er ansatt på en midlertidig kontrakt. Slike avtaler utløper normalt ved avtalt sluttidspunkt, men kan sies opp tidligere dersom det foreligger saklig grunn. Det fremgår av arbeidsmiljøloven § 15-7.

Norsk arbeidsliv er bygget på et sterkt stillingsvern. En oppsigelse må alltid være saklig, og arbeidsgiver plikter å følge lovens saksbehandlingsregler i lovens kapittel 15. Ut av mediebildet er det gitt en liste med flere punkter relatert til Knappen sin adferd. Å vurdere sakligheten av en oppsigelse er nettopp å knytte disse konkrete punktene opp mot lovens ordlyd i § 15-7.

Dersom spillernes beskrivelser av trenerens adferd stemmer, kan dette i prinsippet utgjøre saklig grunn til oppsigelse. Samtidig må arbeidsgiver normalt forsøke mindre inngripende tiltak først – typisk advarsler og en reell mulighet for den ansatte til å endre seg.

Ifølge mediene har spillerne tatt opp forholdene gjentatte ganger uten endring. Dersom det stemmer, kan det være grunnlag for oppsigelse. Nettopp derfor er det merkverdig at klubben nedsatte en egen kommisjon, som konkluderte med at det ikke forelå saklig grunn. Uten innsyn i vurderingene vet vi ikke om det er faktum eller jussen som trekkes i tvil – men konklusjonen antyder at klubbledelsen ikke deler spillernes virkelighetsoppfatning.

Fotballen har riktignok utviklet sine egne «spilleregler». Trenere fjernes ofte etter dårlige resultater eller uro, uten juridiske prosesser. Men dette er ikke i tråd med norsk lov. Arbeidsmiljøloven gjelder også for fotballtrenere – både når det gjelder stillingsvern og krav til adferd.

Administrasjon vs. spillergruppe

Spillerne har fått kritikk for å stille ultimatum om at Knappen må fjernes. Paradoksalt nok har klubbens administrasjon ifølge mediene gjort det motsatte – truet med å gå dersom Knappen fjernes. Rettslig sett er det en uvanlig situasjon, særlig når mye peker i retning av at dette egentlig er en varslingssak.

Dermed har både spillergruppen og administrasjonen satt styret, som er øverste organ etter årsmøte, under press. Det illustrerer hvor krevende slike situasjoner er: uansett hva styret gjør, vil noen vinne, andre tape.

For styret er det likevel avgjørende å huske at arbeidsmiljølovens regler er ufravikelige. Verken spillere eller administrasjon kan «overstyre» loven med ultimatum.

Når daglig leder understreker at norsk lov må følges, er det en korrekt presisering. Men det kan samtidig innebære en plikt for klubben til å handle – dersom trenerens adferd har vært alvorlig nok.

Terminering av spillernes kontrakter

Hva som faktisk skjedde da Kryger, Husebø og Undheim avsluttet kontraktene sine, får vi trolig aldri full klarhet i. Rent rettslig er det uproblematisk å terminere en avtale dersom begge parter ønsker det. I Norge har vi avtalefrihet, og dersom både klubb og spiller ønsker å avslutte kontrakten, står en slik avtale seg fullt ut. Så lenge det er frivillig selvsagt.

Men dersom spillerne ble presset ut som følge av varslingen, kan det være tale om ulovlig gjengjeldelse. Når et varsel ender med at tre arbeidstakere forlater arbeidsplassen, reiser det spørsmål om man her har fulgt arbeidsmiljøloven sine regler om varsel, og forbud mot ulovlig gjengjeldelse. Det blir ren spekulasjon – men det kan åpenbart tenkes en situasjon der spillerne fryktet å få negative konsekvenser som følge av varselet.

Avslutning

Spilleropprøret i Bryne er en påminnelse om at norsk fotball ikke står utenfor norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven gjelder på treningsfeltet som på kontoret. Den forplikter klubben til å beskytte både spillere og trener – og til å ta vanskelige beslutninger når situasjonen krever det. Daglig leders henvisning til plikten om å følge norsk lov, kan da, satt på spissen, rent faktisk innebære å måtte fjerne Knappen.

Om Knappen står på sidelinjen også neste måned, gjenstår å se.