Uansett om døden kommer brått og overraskende eller varslet etter lengre tids sykdom, kan vissheten om hva som skjer med oppgjøret og økonomien gi trygghet i en tid som ellers er preget av omveltning og sorg. Jeg vil derfor kort gjennomgå hva du kan forvente og hva du kan ha krav på, i den vanskelige situasjonen hvor du må gå videre uten den du valgte å dele livet med.

• Kort om det praktiske

Rent praktisk melder legen dødsfallet til skatteetaten, som igjen varsler tingretten.  Tingretten kontakter deretter arvingene, og ber om at den eller de velger skifteform. Har avdøde opprettet testament og sendt det til oppbevaring i tingretten, sender retten dette ut, sammen med papirene. På samme tid vil også alle konti avdøde hadde sperres, til noen overtar ansvar for boet. Velger du å ta arv eller overta boet uskiftet må du også påta deg avdødes gjeldsansvar. Som et utgangspunkt har du 60 dager på å bestemme deg.

• Oversikt over formue og gjeld

Er du usikker på hvor mye partneren din hadde i formue/gjeld kan det være lurt å hente inn en oversikt, før du aksepterer gjeldsansvaret. Som arving kan du få en formuesfullmakt ved å henvende deg til den tingretten som behandler oppfølgingen av dødsfallet. Med en formuesfullmakt vil du kunne kontakte skatteetaten og avdødes bankforbindelser for å få innsyn i aktiva og passiva. Hovedregelen er inntil tre måneder tilbake i tid. Som ektefelle eller samboer som “har, har hatt eller venter barn” med avdøde, kan du også få slikt innsyn uten denne formuesfullmakten, men denne legalfullmakten varer kun i 60 dager fra dødsfallet.

Tingretten kan også hjelpe med å kunngjøre proklama, med den virkning at krav som ikke meldes innen rettens frist, faller bort, dog med lovbestemt unntak for enkelte krav.

Hvis avdøde etterlot seg mer gjeld enn verdier, kan du velge å ikke overta. Da bør du gi tingretten beskjed. Merk da at du i slike tilfelle heller ikke får arv etter avdøde. Ei heller ting som kan ha stor affeksjonsverdi.

• Adgang til uskifte

Var du gift med din livsledsager, og vedkommende heller ikke hadde barn med andre enn deg, vil du kunne overta boet uskiftet. Da fortsetter du å disponere felles verdier som tidligere, kun med enkelte begrensninger ment for å hindre en uforsvarlig reduksjon av boet, eller forfordeling av enkelte arvinger. Hadde avdøde særkullsbarn kan man velge å skifte kun med dem, og utsette skiftet med fellesbarn. Det er også adgang etter arveloven til at særkullsbarn kan samtykke til at steforelder kan sitte i uskiftet bo. Denne løsningen kan høres forlokkende ut, men krever nøye overveielser, da det i realiteten innebærer at steforelder disponerer særkullsbarnas formue. Er relasjonen svak fra tidligere kan det fort oppstå gnisninger, dels fordi arvingene kan ha mistanke om at boet tappes eller stesøsken forfordeles, og dels fordi gjenlevende kan oppleve ubehag ved at avdødes arvinger virker kritiske eller mistroiske til hvordan midlene forvaltes, og kanskje også forsøker å blande seg i gjenlevendes økonomi.  

Var dere samboere er det også en mulighet for å sitte i uskifte om dere “har, har hatt eller venter barn” med avdøde. Merk dog at retten til uskifte er begrenset til kun å gjelde felles bolig med innbo som er brukt i fellesskap, samt bil og fritidsbolig. Konti og andre verdier tilhørende avdøde inngår ikke i uskiftet, og må fordeles som arv, enten etter loven eller etter testament. Hvis dere som samboere ikke innfrir vilkåret om felles livsarving, er det heller ingen mulighet for uskifte.

Overtar du felles bolig uskiftet, så husk å sende inn en hjemmelserklæring til kartverket. Det er gratis i slike tilfeller, og sparer deg konsekvensen av at boligen skattemessig vil regnes som avdødes sekundærbolig etter dødsfallet.

• Skifte

Velger du å skifte boet, dvs. dele ut arv og verdier, skal dette skje i samsvar med arvelovens bestemmelser, og om formriktig og gyldig, også i samsvar med avdødes testament hvis det foreligger. Noen velger å skifte for å hjelpe barn økonomisk eller for å avslutte mellomværende med arvinger, og noen blir tvunget inn i et skifte fordi avdøde hadde særkullsbarn eller fordi de ønsker å etablere seg i et nytt forhold.

Et skifte kan skje enten privat eller offentlig, hvor sistnevnte betyr at retten overtar ansvaret for gjennomføringen, og oppnevner bostyrer for å forvalte og avslutte boet. Kostnadene dekkes fortrinnsvis av avdødes midler. Et privat skifte kan kreves omgjort til offentlig, men har du som ektefelle overtatt boet uskiftet, vil det avskjære at arvinger kan kreve offentlig skifte.

• Rett på arv

En ektefelle har alltid rett på en fjerdedel av det arvelater etterlater seg, men har uansett rett på en minstearv tilsvarende 4 G (1 G utgjør pr. 20.08.2025 kr 130 160). Har ikke avdøde barn, har ektefellen krav på halvparten, og minstearven er øket til 6 G. Er det lite verdier i boet, kan retten til minstearv medføre at det ikke er midler igjen til andre, selv ikke særkullsbarn som ellers har et ganske sterkt vern etter arveloven. Har avdøde verken barn, foreldre eller søsken som lever, vil ektefellen arve alt. Imidlertid kan et testament gi uttrykk for en annen fordeling, og særlig der avdøde ikke har barn vil adgangen til å testamentere til ektefelle eller andre være vid. En bestemmelse i testament som reduserer arven vil ektefellen, må imidlertid være varslet, dog slik at minstearven ikke kan fratas ektefellen, selv ikke ved testament.

Som samboer, vil du imidlertid kun ha krav på minstearv tilsvarende 4 G om du “har, har hatt eller venter barn” med avdøde. Denne retten kan begrenses ved testament, men i likhet med hva som gjelder for ektefeller må også en slik begrensning av samboers arverett varsles. Har samboerskapet vart mer enn fem år, kan det imidlertid bestemmes at minstearv på 4 G også skal fortrenge særkullsbarns arverett, også dette må skje i testaments form. De fleste samboere, være seg de har felles barn eller ikke, velger andre eller kombinerte løsninger om de først oppretter testament. Et testament er uansett alltid lurt å vurdere, fordi den vanskelige realiteten for samboere som ikke “har, har hatt eller venter barn” med avdøde, er at de heller ikke har krav på arv med mindre det er fastsatt i testament.

• Grunnlaget for beregning av arv

De fleste som søker råd, kommer reelt med et ønske om økonomisk trygghet for både egen og livsledsagerens del, og er redde for hva utbetaling av arv vil innebære for deres muligheter til å bevare dagens livsstandard. Imidlertid er det viktig å huske på at arv kun beregnes fra avdødes boslodd. I praksis innebærer dette at det fingeres et skifte mellom deg og din livsledsager, før arven utmåles.

Var dere gift og uten ektepakt, vil det som hovedregel tilsi at dere hadde etablert et felleseie, hvor du uansett beholder din halvdel av aktiva, og tar arv i samsvar med lov eller testament kun fra avdødes halvdel, om du da ikke overtar boet uskiftet. Om dere var samboere, er utgangspunktet at hver part eier det han eller hun tok med seg inn i samlivet eller senere skaffet seg. Arven beregnes kun fra avdødes eierandel.

Etter en gjennomgang av hva dette sammensatte skiftet innebærer, innser svært mage at de fortsatt vil være i stand til å betjene lån og beholde tidligere felles bolig, selv etter å ha gjennomført et arveoppgjør.

• Mulighet til å bo

Både som ektefelle og som samboer med minst to års varighet, eller som “har, har hatt eller venter barn“med arvelateren vil du også kunne ha rett til å overta felles bolig. I alle tilfelle vil både ektefelle og samboer kunne ha vederlagsfri bruksrett av eiendeler som var eid i felleskap, inkludert bolig, i inntil ett år, og av og til lenger om skiftet trekker ut, om ikke retten bestemmer annet.

•  Forsikring

For enkelte vil det også kunne svare seg å ha tegnet livs-/ulykkesforsikring, da polisen utbetales ektefelle eller begunstiget etter avtalen. En slik utbetaling regnes ikke som arv eller del av formuen som skal skiftes, og kan da gi en god økonomisk buffer for gjenlevende.

• Arveavgift

Arveavgift er det mange som nevner, men denne ble fjernet med virkning fra 01.01.2014. Det er imidlertid valgår, og flere partier har snakket om å gjeninnføre denne, samtidig som det også ligger et konkret forslag på bordet fra skatteutvalget. Når og om arveavgiften gjeninnføres, samt hvilket utslag det vil kunne få er følgelig usikkert.

• Avsluttende merknader

Å miste en livsledsager er vanskelig, og mange opplever usikkerheten for videre oppgjør som en ekstra byrde, gjerne tynget ytterligere av at de første brev en mottar ofte varsler at bla. bankkonti stenges. Å ha en viss forutsigbarhet i hva som vil skje innebærer likevel en lettelse av de belastninger en uansett må igjennom. Oversikten over er imidlertid kun en grov oppsummering, og det kan være spørsmål som krever nærmere vurderinger eller tilpasninger som er nødvendige eller lure for å ivareta akkurat deres situasjon. Kanskje er det beste rådet å søke råd av noen som jobber med dette daglig, og aller helst før det utenkelige skjer. Da har du sikkerhet og visshet hvis den dagen kommer at du likevel blir alene.