Ekspropriasjon
Ekspropriasjon vil si at eieren tvinges til å avstå hele eller deler av egen eiendom mot å få erstattet eiendommens verdi.
Ekspropriasjons- og skjønnssaker er som regel relatert til at stat eller kommune må erverve grunn for ulike formål. I enkelte tilfeller er det også mulig for private grunneiere å kreve ekspropriasjon, for eksempel etter vegloven.
Sakene rammer både private og næringsdrivende, og ervervet kan omfatte alt fra hele eiendommer til bare en mindre del av en tomt.
Ekspropriasjon og skjønn
Ekspropriasjon og skjønn er et utfordrende fagfelt hvor det ofte oppstår sammensatte og komplekse problemstillinger. Den som ønsker å ekspropriere vil normalt være en profesjonell part som har erfaring også fra tidligere tilsvarende saker, mens den som utsettes for ekspropriasjon ofte ikke kjenner til gjeldende regler for ekspropriasjon. Prosessen kan også ofte oppleves som belastende for den som tvunget til å avstå sin eiendom. Vi anbefaler derfor å være bistått av advokat under hele prosessen.
Utgangspunktet i ekspropriasjonssaker er at grunneier har krav på full erstatning. For å sikre at det blir ytet full erstatning er det viktig at alle forhold som kan ha innvirkning på et erstatningskrav kommer tydelig frem.
Vi bistår grunneiere i alle typer saker knyttet til skjønn og ekspropriasjon, både private og næringsdrivende.
Advokatkostnadene dekkes
Hvis noen ønsker å ekspropriere hele eller deler av eiendommen din har du krav på at den som gjør inngrepet dekker dine nødvendige kostnader i forbindelse med saken, heriblant utgifter til juridisk bistand. Du står likevel fritt til å velge hvilken advokat du ønsker bistand fra selv om du ikke dekker disse utgiftene selv.
Kort om ekspropriasjonsprosessen
En ekspropriasjonssak starter normalt med at eksproprianten som har behov for en eiendom tar kontakt med grunneier med opplysninger om hvorfor det er behov for eiendom, samt opplyse om hvilke virkemidler en har for å erverve eiendommen. I utgangspunktet finnes det tre forskjellige metoder eksproprianten kan benytte seg av for å overta eiendommen: frivillig avtale, avtaleskjønn eller ekspropriasjonssak.
Frivillig avtale
Det første alternativ er å inngå avtale med grunneier om å kjøpe eiendommen.
Finner partene en slik minnelig løsning blir saken løst uten at det er nødvendig med ekspropriasjon. Utgangspunktet er full avtalefrihet og eksproprianten vil ofte være interessert i å betale på samme nivå som skjønnsretten ville kommet til, blant annet for å slippe unødig tids- og ressursbruk. I slike forhandlinger vil det være mulig å tilpasse vilkår for overtakelse, ikke bare pris, men for eksempel også igangsetting av arbeid, vernetiltak under arbeid etc.
Avtaleskjønn
Et annet alternativ er at det inngås en avtale med grunneier om overtakelse av eiendom, men at erstatningen skal fastsettes ved skjønn (avtaleskjønn). I et slikt tilfelle vil det være mulig å avtale forhåndstiltredelse slik at eksproprianten kunne sette i gang arbeidene på eiendommen til avtalt tid, mens utbetalingen av erstatningen utsettes til skjønnsretten har gjort et avtaleskjønn.
Skjønnsrettens avgjørelse kan ankes til overskjønnet. Deretter vil overskjønnet eventuelt kunne ankes til Høyesterett.
Ekspropriasjonssak
Det siste alternativet er at eiendommen erverves ved ekspropriasjon mot en erstatningssum fastsatt ved skjønn.
Dersom grunneier er uenig i at vilkårene for ekspropriasjon er til stede vil dette prøves i en ekspropriasjonssak. For det tilfellet at det er grunnlag for ekspropriasjon vil skjønnsretten også utmåle erstatning.
Skjønnsrettens avgjørelse kan ankes til overskjønnet. Deretter vil overskjønnet eventuelt kunne ankes til Høyesterett.
